Juli 2011 tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på den mye omtalte trekanten i Trollheimen. Jeg startet med å anskaffe kart og skrive pakkeliste. Jeg gikk jo som vanlig i fella, og så på dette som en kosetur. Tok med meg litt ekstra god mat og litt ekstra med sjokolade (skal jo alltid være med...). Jeg var usikker på hvor mye skog det egentlig var på denne turen, så jeg pakka med den gamle stormkjøkkenet fra trangia.
Ferdig pakka, skulle jeg veie sekken. Jeg smilte godt med meg selv da jeg fant fram vekta, for jeg visste at jeg hadde pakka som ei kjerring... 27 kg veide den sekken... Da var det bare å begynne å redusere. Ut med fjellduk, ekstra mat og annet unødvendig. Vet jo at jeg aldri hadde bruk for stormkjøkkenet, men ville liksom ikke gi meg på det...
Det siste halvåret før denne turen, har jeg merket en plage bak på høyre lår/rumpe. Hadde vært til legen med dette, men hun fant aldri ut hva dette var. Et halvt år etter denne turen har jeg fått påvist en kraftig skiveprolaps i nedre korsrygg... Men men, klar for tur var jeg i allefall.
Ferdig pakka og veid, veide sekken nå 22 kg. Jeg visste dette var tungt, men tok det som trening (!) og fikk skyss med onkel Ivar inn til Gjevillvasshytta innerst i gjevillvassdalen.
Herifra bestemte jeg meg for å ta den enkleste ruta først, inn til gjøldalshytta. Dette pga av at jeg var litt usikker i forhold til tung sekk og dårlig fot/rygg. Jeg labba i vei. Første delen her går slakt oppover i bjørkeskog, og det var egentlig ganske greit å gå. Det gikk fort å komme seg opp over skoggrensen og underlaget var fint. Detta gikk lett tenkte jeg for meg selv.
Da jeg kom litt opp, tok jeg meg en kikk bakover:
Rimelig grei natur i denna heimen også, kan man si :)
Hadde fremdeles litt å gå da:
Etter å ha gått i noen timer tok jeg en velfortjent matpause. En skikkelig bortskjemtpause for å si det sånn... Egg og bacon og godt brød på stormkjøkkenet. Jeg bruker aldri å sette av så omfattende pauser under gange til vanlig...
Labba i vei igjen, men nå begynte jeg desverre å kjenne det i lår/rygg. Jeg ble tiltagende irritert, for jeg har alltid vært vant til å gå i fjellet, og aldri hatt noen problemer før. Tenkte at dette gikk sikkert over.
Det som forsåvidt berga meg så godt som det gjorde, var den fine turistforeningsstien jeg gikk på. Skikkelig bortskjemt-underlag ;p
Fikk også besøk på turen. Det var jo nok av turister å spore på turen, men skal innrømme at dette besøket var nok noe mer høytidelig :D
Etter omkring 6 timers gange kom jeg fram til jøldalshytta. Helt ferdig i foten. Hadde faktisk enorme smerter, og var seriøst bekymret for meg selv. Meste fordi jeg ikke visste hva dette var. Legen hadde jo sagt at det sansynligvis ikke var noe alvorlig. Hadde jeg visst det da, at jeg hadde prolaps, hadde jeg aldri i verden lagt ut på tur med den vekten, for meg selv, på en så lang tur...
Jeg betalte teltplass og rigget camp ved volleyballbanen. Fin plass foresten. Da jeg hadde fått i meg mat, og sneket meg til en dusj i hytta (jeg sa jo at dette skulle være en bortskjemttur ;p), slokna jeg som et barn i teltet. Hadde store smerter i foten, men hadde bestemt meg for å vente til dagen etterpå for å avgjøre tingene videre.
Våkna dagen etterpå, med like store smerter i foten. Etter mye krangling med meg selv, tok jeg til fornuften å avsluttet turen. Argumentene var at jeg var for meg selv, hadde for tung oppakning i forhold til mine fysiske forursetninger med denne foten, pluss at smertene satte en stopper automatisk.
Jeg labbe slukøret tilbake til gjevillvasshytta. Dette er første gang jeg har avbrutt en målsetning. Et hardt slag for meg. Men jeg lærte en del, og har som nevnt over fått påvist diagnosen skiveprolaps i nedre korsrygg i ettertid. Håper at neste tur som blir lagt ut her blir noe mer utfyllende...
Det er i allefall ingen tvil om at jeg har store planer om å fullføre akkurat denne turen også! Det gnager meg voldsomt at jeg ikke klarte det denne gangen, men jeg lover å komme sterkere tilbake!
Ferdig pakka, skulle jeg veie sekken. Jeg smilte godt med meg selv da jeg fant fram vekta, for jeg visste at jeg hadde pakka som ei kjerring... 27 kg veide den sekken... Da var det bare å begynne å redusere. Ut med fjellduk, ekstra mat og annet unødvendig. Vet jo at jeg aldri hadde bruk for stormkjøkkenet, men ville liksom ikke gi meg på det...
Det siste halvåret før denne turen, har jeg merket en plage bak på høyre lår/rumpe. Hadde vært til legen med dette, men hun fant aldri ut hva dette var. Et halvt år etter denne turen har jeg fått påvist en kraftig skiveprolaps i nedre korsrygg... Men men, klar for tur var jeg i allefall.
Ferdig pakka og veid, veide sekken nå 22 kg. Jeg visste dette var tungt, men tok det som trening (!) og fikk skyss med onkel Ivar inn til Gjevillvasshytta innerst i gjevillvassdalen.
Herifra bestemte jeg meg for å ta den enkleste ruta først, inn til gjøldalshytta. Dette pga av at jeg var litt usikker i forhold til tung sekk og dårlig fot/rygg. Jeg labba i vei. Første delen her går slakt oppover i bjørkeskog, og det var egentlig ganske greit å gå. Det gikk fort å komme seg opp over skoggrensen og underlaget var fint. Detta gikk lett tenkte jeg for meg selv.
Da jeg kom litt opp, tok jeg meg en kikk bakover:
Hadde fremdeles litt å gå da:
Labba i vei igjen, men nå begynte jeg desverre å kjenne det i lår/rygg. Jeg ble tiltagende irritert, for jeg har alltid vært vant til å gå i fjellet, og aldri hatt noen problemer før. Tenkte at dette gikk sikkert over.
Det som forsåvidt berga meg så godt som det gjorde, var den fine turistforeningsstien jeg gikk på. Skikkelig bortskjemt-underlag ;p
Fikk også besøk på turen. Det var jo nok av turister å spore på turen, men skal innrømme at dette besøket var nok noe mer høytidelig :D
Etter omkring 6 timers gange kom jeg fram til jøldalshytta. Helt ferdig i foten. Hadde faktisk enorme smerter, og var seriøst bekymret for meg selv. Meste fordi jeg ikke visste hva dette var. Legen hadde jo sagt at det sansynligvis ikke var noe alvorlig. Hadde jeg visst det da, at jeg hadde prolaps, hadde jeg aldri i verden lagt ut på tur med den vekten, for meg selv, på en så lang tur...
Jeg betalte teltplass og rigget camp ved volleyballbanen. Fin plass foresten. Da jeg hadde fått i meg mat, og sneket meg til en dusj i hytta (jeg sa jo at dette skulle være en bortskjemttur ;p), slokna jeg som et barn i teltet. Hadde store smerter i foten, men hadde bestemt meg for å vente til dagen etterpå for å avgjøre tingene videre.
Våkna dagen etterpå, med like store smerter i foten. Etter mye krangling med meg selv, tok jeg til fornuften å avsluttet turen. Argumentene var at jeg var for meg selv, hadde for tung oppakning i forhold til mine fysiske forursetninger med denne foten, pluss at smertene satte en stopper automatisk.
Jeg labbe slukøret tilbake til gjevillvasshytta. Dette er første gang jeg har avbrutt en målsetning. Et hardt slag for meg. Men jeg lærte en del, og har som nevnt over fått påvist diagnosen skiveprolaps i nedre korsrygg i ettertid. Håper at neste tur som blir lagt ut her blir noe mer utfyllende...
Det er i allefall ingen tvil om at jeg har store planer om å fullføre akkurat denne turen også! Det gnager meg voldsomt at jeg ikke klarte det denne gangen, men jeg lover å komme sterkere tilbake!
